dalstroka-innafor.net

Idag fikk jeg omsider den gode, flotte vinterfølelsen. Noen få
minusgrader fra morgenen av, 5-10 cm deilig nysnø som la seg i går
kveld/natt, en knittrende ovn som står og varmer opp i stua der også
tv’en står på og forsyner oss med et utvalg av erketypiske
vintersporter…og håndball. Og så skinner sola. Den ligger lavt over
horisonten i sør. Dukker akkurat nok opp til at du kan rette ansiktet
mot den gule skiva og myse mot den og utnyte de få strålene den sender
ned på deg som best du kan.

I tillegg så er dette mitt første innlegg som jeg har publisert ved å
sende mail. Himla greit!

Ja då var det slutt på mi tid med eigenprodusert heimeside. Idag er dagen då eg gjev etter for presset, og no presenterer gode, gamle dalstroka-innafor.net med wordpress. Legg ikkje så mykje arbeid ned i utforminga akkurat i kveld, men dersom du tek turen innom med jevne mellomrom, vil du nok leggje merke til endringar etterkvart. Ei av dei som eg gleder meg til, er når/om eg klarar å ordna meg noko rss-støtte her. Følg med, følg med.

Da er jeg hjemme til mi 25 jul på Sinnes igjen. På veien opp Hunnedalen, kjørte jeg gjennom det som virket som en lovende liten snøstorm, så jeg hadde jo gode forhåpninger om at snøen hadde rukket å legge seg akkurat i tide til jeg kom hjem igjen. Men dengang ei. Da jeg begynte nedstigningen fra Gravassryggen, slo den harde virkelighet meg…det var like brunt/grått her som det normalt pleier å være i slutten av oktober. Og når jeg kommer hjem, og finner en vase med lyng på trappa i FULL blomst…det sier vel sitt.

Ellers er det bare å krysse fingrene for eksamensresultatene som forhåpentligvis kommer om ikke alt for lenge. Skal bli deilig å ha en hel måned juleferie for en gangs skyld!

Ja da var eventyret over for denne gangen. Kom tilbake til Norges land i går kveld med god hjelp av SAS/Braathens flyfraktingstjenester. Det som møtte meg da vi gikk ut av flyet på Vigra, er jo nettopp det jeg har savnet sånn i Spanien…nemlig skikkelig godt norsk ruskevær. 4 grader og regn er jo eksotisk for en som har lagt seg litt for godt til rette med middelhavsklimaet!

Planen var å ta bussen direkte til gode, gamle Volda…men dengang ei. Ble sittende på Moa både vel og lenge, og etter å ha konferert med diverse folk jeg traff på der, ble neste steg å ta taxi til Solvågen, uten at jeg helt visste hvordan jeg skulle komme meg videre derfra. Som sagt så gjort. Selvsagt gikk jeg glipp av ferga med sånn ungefær 2 minutt, men det var jo symptomatisk for min flaks den kvelden.

Så jeg ble stående og henge utenfor fergekiosken i bortimot en time. Og det var DA flaksen snudde føler jeg. Heldigvis var det blueselskende paret Per-Svein og fru på tilbakeveien fra en opplevelseshelg med blues i Ålebyen, og de forbarmet seg over en småfrossen sørlending og lot meg sitte på hele veien hjem til Volda der også de skulle.

Ved ankomst Volda var så neste mål å få tak i nøkkel til kåken siden jeg ikke dro den med meg sørover. (Hadde lånt bortbilnøkkel MED husnøkkel på). SELVSAGT sluddet og høljet det som bare juling mens jeg trasket rundt omkring. Trine ble den reddende engel denne kvelden, og gav meg husnøkkelen slik at jeg hvertfall kom meg innomhus. Deretter fant jeg frem min trofaste sovepose gjennom en måned i eksil og plantet meg på sofaen i stugu.

Søndagens første gjøremål ble jo selvsagt å traske avgårde i restene fra gårsdagens ruskevær for å vekke stakkers Kathrine så alt for tidlig på morgenen en søndad i November.

Og nå sitter jeg omsider her på det flotte 13,5 kvadrat store rommet mitt og gruer meg på tanken til å pakke ut. Men alt i alt…det er godt å være hjemme!