mai
18

Norway and the Eurovision song contest

I can’t say I like it, but here’s my contribution to the Eurovision song contest debate ’09. First som history that I kind of assume has grown to be common knowledge these days;

  • 1984 - Bobbysocks wins with «La det swinge«
  • 1996 - Secret Garden wins with «Nocturne«
  • 2009 - Alexander Rybak wins with «Fairytale«

The above show the years, artist and song that Norway has taken home first price in this weird, European song contest that oddly enough is called «grand prix» in Norwegian. That in itself leaves room for some rather funny misunderstandings when talking about this contest to non-europeans.

Anyway. The thing I want to put the spotlight on is as follows. Bobbysocks is a duo. It consisted of Hanne Krogh and Elisabeth Andreasson. The latter is originally Swedish.

Furthermore…Secret Garden is a duo as well. It consists of Rolv Løvland, who is probably most famous for composing the hit «You raise me up«, and the Irish violinist Fionnuala Sherry. Is it clearing up?

Alexander RybackThird…Eurovision song contest 2009. Alexander Rybak crushes all previous records, and ends up in a solid first place with a record score of 387 points. To be fair…he is backed up up by the amazing Norwegian folk dance company «Frikar«. Nevertheless the question remains;

Is it possible for Norway to win the European song contest without the solid help of «foreigners»?

Just to be clear…I am not criticising any of the winners…it’s just a though. Alexander Rybak will for the year to come find himself under siege by the united international music press. Let’s just hope the 23 year old copes with all the fuss! And to finish up; congratulations with an astonishing performance Alexander.

Edit:
It seemes that I was hitting the nail right on the head. The discussion on «RedaksjonEN» tonight was, amongst other things, about mixing «norwegian and foreign culture». (T. Giske, 25:45)

mai
14

Topp 3 Amiga-spel

Fyrst må eg takka Bjørn Arvid for at han var så venleg å stilla sin superheftige Amiga 500 til disposisjon for ein spelesugen nabo og klassekamerat.. Eg kan verkeleg seie at eg ikkje hadde vore der eg er i dag om det ikkje var for han! Men no, over til kåringa:

#3 – Superfrog

#2 – Nord og sør

#1 – Settlers

mai
13

Topp 3 PC-spel

Eg er ingen stor gamer, men eg har då lete auga få unngjelde nokre seine nattestimar framfor dataskjermen likevel. Dette er dei tre spela eg har brukt desidert mest tid på framfor PC’en, og som også har gjeve meg mykje å bryne dei små grå på samstundes som eg har hatt det artig.

#3 – Normality

#2 – LBA 2

#1 – Colonization

mai
12

Topp 3 Commodore 64-spel

#3 – Winter Games

#2 – Bubble Bobble

#1 – Giana Sisters

mai
11

Ein mogleg definisjon av ordet «visdomsjeksel»?

Eg har ikkje vore hjå tannlegen sidan førre årtusen.

Den setninga der høyrest nok litt verre ut enn det eigentleg er, men likevel er det gale nok. Det er snakk om ein tiårsperiode sidan sist eg senka meg sjelvande ned på tannlegestolen. Mykje er med det same. Lydane, luktane, syna….det einaste som er endra er strengt tatt kjenslene.

Men som sagt, så er det altså ei stund sidan sist eg var innom ein medicus dentarius for ein sjekk. Hovudgrunnen er vel eigentleg det at eg ikkje har hatt særs vondt i dei, men eg fekk ein gong eit kompliment for den «flott» tanngarden min…av ei gammal dame i Nepal. Det siste der burde kanskje fortalt meg eit og anna.

Sist veke var det likevel på tide med eit raid. Det vart ikkje berre ein svipptur innom. Heile tre vitjingar måtte avleggjast før Lalita var nøgd. Japp…tannlækjaren heitte Lalita. La-la-la-laliita. Namnet rullar lett på tunga, og dei tidlegare fryktinngytande instrumenta på bordet over bringa di dansa like lett rundt i kjeften. Dalsmo sine arr i tannlegeminnet mitt var i ferd med å forsvinna som morgondogg i graset ein tidleg sommarmorgon.

Ein time med åpen kjeft tek på...Men luktane er dei same, lydane like så. Det einaste som er endra, er kjenslene. Status etter Tannlækjarveka ’09 vart slik:

  • Måndag; 1 stk visdomsjeksel (1830,-)
  • Onsdag; 1 stk visdomsjeksel (1830,-)
  • Fredag; 4 stk hólreperasjonar (4280,-)

Snaue 8000 kroner med andre ord. Men ein kan mest seia at det var verdt det, for heile seansen kjendest mest ikkje. Sprøyta, som eg skal innrøma at eg hadde frykta før eg steig inn i Karius og Baktur-helvetet, baud på mindre smerter enn det gjorde å skjera seg på peikefingaren med ostehøvelen tidlegare i veka. Slik sett var det vel meir smertefullt å få levert kvitteringa på gildet. Men det er her det er viktig å halda korrekt perspektiv på saker og ting.

Med tanke på at det er såpass lenge sidan sist eg var innom tanngardsreperatøren må ein jo gjera visse justeringar i reknestykket. Summen kan i det minste dividerast på 10, om ikkje endå meir. Ein endar då opp med ein tålig edrueleg årleg sum på 794 kroner, noko som slett ikkje kan seiast å vera så hakkande gale.

Men etterpåklokskap er jo som kjend den beste klokskapa, og kan hende er det også nettopp difor ein har fått plassert det velklingjande namnet «visdomstenner» på dei bakerste jekslene?

mai
03

Reis deg opp o store nakkehår

apr
07

Når seriøse nyhende vert artige

I dag tikka det inn to nyhende i RSS-lesaren min som fekk meg til å dra litt på smilebandet;

Motstridande nyhende

Når det er sagt, så er sjølvsagt sakene i seg sjølv ganske alvorlege. At Himalaya opplever dramatiske skiftingar i årevisse naturhendingar som dei har basert liva sine på gjev sjølvsagt dramatiske utfordringar. At det industrialiserte og til samanlikning godt førebudde Noreg slit med flom vert med eit ikkje så alvorleg…i alle fall ikkje i det store perspektivet.

Attende til toppen