Avfallskrigaren
…og har du meir enn halvanna minutt, kan du gjerne ha glede av å sjå heile her.
…og har du meir enn halvanna minutt, kan du gjerne ha glede av å sjå heile her.
Det var ein torsdag. Året var 1981. Før jappetid. Midt i den kalde krigen. Klokka er 01.45. Eit fullmåneborn. Der har du meg.
Det har gått 1565 veker og 2 dagar sidan då.
Same dagen, i 1959, gav Storbritannia sjølvstendig råderett til Kypros. I 1945 gjekk 30.000 amerikanske soldatar i land på Iwo Jima for å ta øya frå Japan.
Det er gått 30 år sidan då. Mykje har hendt. Noko kan du lesa om her. I dag synes Leidli seg i frå si alle beste vinterskrud. Om det er til ære for meg, skal eg vel kanskje ikkje sei, men det er hyggeleg å vakna til sola som stig opp av Glibefjell, akkompagnert av ein einsleg orrhane i morgonflukt mot næraste matfat i bjørkeskogen bak huset.
Blikkstilla er gåven til meg i dag. Eg takkar audmjukt.
Ja, eg er 30 år i dag og når det er slik dagen ser ut, er det eigentleg heilt greit. 30 år kan og lesast som 10957…antal dagar eg har levd.
I det me stig inn i nok eit år der me snurrar hjelpelaust rundt i det store mørkret, kan eit sitat frå John Seymore vere på sin plass:
«It is no good waiting for political solutions. We must shape our own destiny» – John Seymore
Og med det, ynskjer eg alle eit hjartans godt 2011.