I desse dagar er Sirdal kommune i ferd med å stabla ein ny nettstad på plass. Utviklingsutgåva kan sjåast på denne adressen.
Mitt spørsmål til deg er: kva målform ventar du deg når du er innom www.sirdal.kommune.no?
Eg vakna opp av ein merkelig lyd i dag. Det var noko som rasla, eller skrapte utanfor vindauget. Ei slags knitring. Eg stod opp og kikka ut, og på parkeringsplassen utanfor Brekkebua kunne eg sjå ein bil som låg på hovudet.
Slikt er jo ikkje daglegdags, så eg måtte gni meg godt i auga for å vere sikker på at faktisk såg det eg såg. Men jo. Det låg endå ein bil parkert på hovudet utanfor kiosken.
Ein blir litt stressa i slike situasjonar. Det dukka fort opp eit par personar, og innan eg hadde kledd på meg og kome ned vegen, hadde ein allereie fått klarlagd at det ikkje var fysiske skadar på den eine personen som var i bilen, samt at det hadde vorte ringt etter både politi, ambulanse og redningsbil.
Bilen har kome opp på rekkverket og vippa inn på parkeringsplassen. Det var ikkje stor fart då hendinga skjedde, og det var berre denne ein bilen som var innblanda i ulukka.
Når ulukka først var ute, var det vel neppe ein betre plass, eller tid på dagen, å havarera bilen. Ein parkeringsplass er fin og flat å krasja på, og heldigvis var han på denne tida av døgnet ikkje full av bilar slik det nok kunne ha vore eit par timar seinare på dagen.
Sjåføren var yrkesjåfør, og bilen var hans arbeidsbil, så eg vonar at det ordnar seg for han på best mogleg måte. Det var nok gjenkjenneleg med raksjonen hans då eg kom ned. Det som uroa den ulukksalige sjåføren var jo nettopp arbeidssituasjonen. Det er merkelig med det…at slikt er det fyrste som dukkar opp i hovudet på ein etter å ha forulukka på den måten.
Today I had a very pleasent short visit. Every summer holiday for the last 29 years I’ve been busy cutting grass, raking it togheter and either drying it flat on the ground, or ,if the weather’s of the wet kind, putting it up on a hesje.
Every years there are numerous cars/motorhomes that stop beside the road to take the manadatory photos of this traditional way of making hay. What was different with the one that stopped today was that after shooting the pictures, he crossed the road and came over to ask some questions.
This has really just happened once before…a couple of years ago an American professor came up to me. He was visiting Agder University, and a colleague had braught him with to have a look around. The professor was amazed by the labour intensive work.
Todays visitor was driving a german registered motorhome. As he was aproaching, I was silently repeating what I had learned during my 4,5 years of german in school. «An, auf, hinter, im, neben, über, unter, vor, zwischen.» Man was I glad to hear the words «do you speak english?»
As it turned out the man was on a 8 week trip in Norway with his german wife. He was curious about the whole process of the «hesjing». How long did it take from we cut the grass untill we put it up on the strings, how much hay did we get out of it?…
I noticed the good english the man was speaking, and had to ask if he by any chance was british. «I’m Australian» the man said. I am truly sorry! Mistaking an Australian accent for a British one. My only appology is that I am a bit rusty.
But that is what I love about the Ozzy’s. It seemes to be part of their nature…wherever you meet them, they seem to have known you their whole life! Bottom line…I need to go back to Australia!
