Lærdom frå allmennlærarutdanninga?

I løpet av mine fire år som lærarstudent ved Høgskulen i Volda, er eg ganske sikker på at med ikkje ei einaste gong var innom det å settje opp ein årsplan i eit fag.

Som nyutdanna kjem du til ferdig oppsett, i alle fall om du startar arbeid i august rett etter somarferien slik eg gjorde. Du skal då i året som kjem gjønomføra dei årsplanane som er sett opp året før. I samband med dette har eg nokre spørsmål eg vil slenga ut:

  1. Kvar lærar ein å sette opp ein årsplan i løpet av den fireårsperioda ein er i utdanning? I kvart einskild fag? I pedagogikk?
  2. Korleis skal ein god årsplan sjå ut?

Dette er to ting eg har vorte ganske nysgjerrig på etter at eg meir enn ein gong har kjend på kjensla av: kva er det eg held på med? Oppmodinga går difor ut til lærarar over heile landet (og utlandet):

Kom med tips i kommentarfeltet, gjerne ei lenkje, til eit eksempel på ein årsplan du tykkjer er godt laga!

Har folk eigentlig peiling?

Det er vel ikkje å ta hardt i å seie at folk flest no nyttar ei datamaskin i kvardagen. I starten av 2008 hadde 73% av hushaldningane i Noreg Internettilgang i følgje tal i frå Statistisk Sentralbyrå.

I arbeidsdagen min er eg nøyd til å forhalda meg til maskinar med Windows som operativsystem. Desse er sentralt drifta i frå kommunehuset, og ein har i realiteten lite høve til å gjera endringar på maskinane. Dei siste i rekkja som no skodar mot det som heiter open source eller på norsk: open kjeldekode, er dei Canadiske styresmaktene.

Her på berget satsar no Solhjell på å ruste lærarane med ei ekstra innsprøyting som skal gå til etterutdanning av lærarar så dei (forhåpentligvis) kan halde seg oppdatert på kva som skjer på det som det Kjell Antvort & co ved Høgskulen i Volda har no har omdefinert (nok ein gong?) som digital kompetanse i læring. (Tidlegare kjend som: IKT i læring. Kjært barn, mange namn osb…)

Kompetanse eller ei, eg trur ikkje ein kjem nokon stad med å pøse på med pengar til etterutdanning så lenge ein endar opp i situasjonar som denne.

Ein skule vert drifta frå kommunehuset. Maskinane på huset er låst ned slik at lærarane ikkje kan installereprogram på dei. Utstyr som skal på nettverket må vera førehandsgodkjent av IKT drift i kommunen. Gratis/utrangerte datamaskinar frå snille/rike/private selskap vert mao ein utopi. Lærarane har alle dokumenta liggjande på felles lagrinsstad. Lagrinsstaden held fysisk til på kommunehuset. Kva gjer då dei arme lærarane når nettverket ikkje oppfører seg slik det skal i det dei skal laga til neste vekes arbeidsplan? Nettverket blånektar sjølvsagt å montere opp stasjonen der alle dokummenta dine ligg. Resultatet er at det byggjer seg opp stor irritasjon over databruken, og ynskjet om å ta i bruk IKT i den daglige undervisninga kan vel ikkje akkurat seiast å auka!

Vel…inspirasjonen til denne vesle utblåsinga kom etter å ha sett ein video der ein blindtestar brukarar i Sydney. Dei vert presentert for det «nye» operativsystemet til Microsoft…nemleg Windows 7.  Det testpersonane ikkje veit, er at det dei ser på er det gratis tilgjengelege (litt feilaktig kalla) operativsystemet Linux. Videoen stadfestar vel ein del av dei ideane eg går og ber på når det kjem til menigmann si kjennskap til IKT.

Inspirerande

Om kvardagen kanskje kan verke litt håplaus når det viser seg at skuleborna endå ikkje har lært seg når det er tid for matfriminutt, så kjem det av og til ein oppkvikkar.

Eg er jo ein flittig brukar av Google si epost-teneste, og har «verva» alle mine små håpefulle. Difor kriblar det jo ekstra når det dukkar opp førespurnadar av typen under frå tid til annan. «YES!» ljomar høgt og lenge inni meg…

Inspirert elev?

Arbeidsløyse?

Finanskrisa bringer med seg stor arbeidsløyse. Det kan ein lesa rundt omkring overalt der ein snur seg om dagen. Coca-Cola seier opp fleirfoldige tilsette delvis på grunn av finanskrisa, Eramet i Sauda permiterer over ein lav sko…ja det er heile 20.500 fleire arbeidsledige i registra hjå NAV no enn det var på same tid i fjor! NRK melder også om at 174 fleire sørlendingar no går på trygd enn det som var tilfellet for eit år sidan. Dette tilsvarer 13,1 prosent av Vest-Agders innbyggjarar.

I grevens tid kjem regjeringa med ei vitamininnsprøyting. Ei krisepakke der mange, i følgje sjeføkonom i LO Stein Reegård, vil få ny jobb. Det triste er at når han seier det, tenkjer han fyrst og fremst på bygg- og annleggsbransjen. Den same regjeringa har vistnok gått inn for ei satsing på skule og utdanning. Det skulle ein ikkje tru når resultatet er at skular rundt om i Noregs land vert lagd ned. I staden for å oppretthalda små skular, satsar ein no i staden på grandiose utdanningsfabrikkar. Eg meiner ein slik tanke er totalt feil! Eg ser med gru på den utviklinga som breier om seg med større og større skular, der ein har klassar som er større og større. «Spare pengar» er det jamne mantraet ein høyrer. Gong på gong. Trass i at regjeringa jo som eg allereie har nemnd satsar på utdanning.

Tilbake i juni 2007 skreiv eg nokre tankar omkring den lærarmangelen som då var. Det kunne vore interessant og sett tal på kor mange fleire lærarar det har kome pr. elev i skulen sidan då. Eg fryktar at det er mindre no enn då! Men det har like fullt vorte satsa på utdanning. Då spør eg meg sjølv; kven stikk av med pengane?

No er det altså krisetid og fleire og fleire står utan jobb for kvar dag som går. I skulane trengst det lærarar, og som eg tidlegare har nemnd har nok mange utdanna forsvunne over i privat sektor. Difor er det litt skremande at det er så mange ledige jobbar. Når ein ikkje får ein einaste søkjar til ei fast stilling som lærar er eg redd det kan tyde på at mange som kanskje har ei lærarutdanning heller sit på gjerdet framfor å gå attende i læraryrket på bakgrunn av dei erfaringane dei gjorde seg då dei var aktive lærarar.

Det skulle kunne gå ann å tru at tilhøva har vorte betre med tanke på satsinga frå regjeringa. Diverre kan det sjå ut som om det for det meste har vore eit spel for galleriet. Spesielt med tanke på at dei som skal handtera arbeidsløysa ikkje ein gong har råd til å ha nok tilsette på jobb!

Motivasjon i skulen

Denne veka gjorde eg to forsøk på arbeidsplassen min. Ei stund nå har eg uroa/irritert meg over at nokre elevar ikkje gidd å gjera ein innsats på skulen. Grunnane kan sjølvsagt vere mange. Kvifor skal elevane gjera arbeid? Ingenting skjer jo om dei ikkje gjer det, anna enn at det går litt dårleg på testen kvar fredag!

Denne fredagen rann det over for meg. Elevar leverer inn prøvar utan å ha svart. Trass i at eg sa at dei måtte lesa oppgåvene skikkeleg presterte dei å gjera dette. I løpet av veka har dei arbeidstimar på skulen der dei skal arbeida med leksene. Litt for mange «gløymer» ting heime, og vert gåande å surre rundt i timane og forstyrre dei som faktisk arbeider.

Eg bestemde meg difor for at dei elevane som ikkje gjorde arbeidet sitt godt nok, om det nå i det heile vart gjort, skulle få sittje att å arbeide overtid! I arbeidslivet elles er det jo trass alt slik at overtid er resultatet dersom ein gjer dårleg arbeid. Så eg tenkte med meg sjølv; «Kvifor skal ikkje det også gjelde på skulen?» Det er jo trass alt arbeid for elevane å gå på skulen.

Difor sette eg meg altså ned med ei gruppe på fredag ettermiddag og gav dei ei oppgåve dei måtte gjera ferdig før dei fekk gå heim og ta helg. Diverre er ikkje dette slik ein kan gjera kvar dag, for det er alltids andre oppgåver ein må gjere etter at elevane er sendt heim. Nokre vart sinte, andre grein ein skvett, men etter kvart sat alle saman og arbeidde flittig som om dei var mønsterelevar. Og det er jo akkurat det dei er i utgangspunktet. Problemet er berre at det er så mykje anna som forstyrrer når ein er 26 elevar i klassen!

Men eg nytta ikkje berre «pisk» denne veka. Eg forsøkte for fyrste gong med premie til den eleven som arbeidde best. Etterkvart vart det jo klart at dette ville vera ein litt ugrei måte å rosa «korrekt» oppførsel på. For det fyrste er det jo ikkje vanskeleg å tenkja seg at «bråkete» elevar vil ha letare for å få bonus for god oppførsel enn det stille og flinke elevar vil ha. Eg måtte difor gjere ei lita justering. Dei fem med best resultat på fredagen skulle få vera med i ei trekning om premien.

Men eg treng ein del tips til korleis eg skal gje alle like gode moglegheiter til å opparbeide seg «loddkapital» til fredagens trekning?

Eg er og interessert i tankar om korleis andre har løyst slike utfordringar? Eg er i alle fall lite lysten til å berre la dei som ikkje gidd få fortsetta ned den gata der dei slepp unna med latskap!

Eg kom over ei oppgåve gitt i ungdomsskulen i 1936 på Kjell Arild Welde sin blogg her ein dag;

6 mann brukar 15 dagar à 10 timar til å grava ei greft som er 160 m lang, 1,5 m brei og 80 cm djup. Kor lang tid treng då 4 mann til å grava ei greft som er 1 1/4 gong så lang, 4/5 so brei so brei og 1 1/2 gong so djup, som den fyrste, når dei arbeider 9 timar for dagen og hev 20% tyngre jord å arbeide med?

R.J Angen
Rekneuppgåvor for ungdomsskulen
Oslo 1936

Gje denne oppgåva til ein elev i dag, og han vil sansynlegvis ringe 1881 for å spørre etter nærmaste entrepenør med gravemaskin, framfor å byrgje å rekne ut!

Digitale grunnskulelærarar?

I det siste har eg leita opp og ned, att og fram, og litt i vinkel og på nettet etter lærarar i grunnskulen som ynskjer å ta steget ut i den digitale verda. Det er ikkje langt i frå at det er som å stikka nåla i ein høystakk.

Det som derimot synest å vera uhorvelege mengder av, er norsklærarar på vidaregåande skulenivå. Av og til undrar eg mest om eg har havna på feil skulenivå, for det teiknar jo til at det er på vidaregåande alt det spanande skjer.

Men enn så lenge sullar eg rundt i mi eiga vesle lærarverd og gjer det eg kan for å skaffa mine små håpefulle eit godt grunnlag for den vidare skulegangen, og deriblandt med å nytte digitale verkty som Google Docs og Gmail. (Foreløpig)

Eg saknar kontakt med andre grunnskulelærarar som ynskjer å ta skulekvardagen over i det digitale, så er du ein slik «galning» kan du godt leggje att eit pip.

Open e-post til Paul Chaffey

Etter å ha fått «vi må slutte å telle pc’er» store delar av den siste veka, endte eg opp med å forfatta denne e-posten til Paul Chaffey, mannen som stod bak evalueringa der sitatet ovanfor er henta frå.

Hei Paul.

Det er med stor interesse jeg merker meg Abelias siste evaluering av IKT i skolen. Som ferdigutdannet allmennlærer fra Høgskulen i Volda i vår med blandt annet 60 studiepoeng «IKT i Læring» er dette ett tema som i stor grad opptar meg.

For tiden jobber jeg som kontaklærer på 5. trinn i Sandnes kommune. Her har jeg 26 poder som skal ha sin dose digital kompetanse før de drar videre ut i verden og til nærmeste ungdomsskole.

Mine 26 elever har fått tildelt 2 timer «data» annenhver uke. Det er ca. 35 bærbare datamaskiner tilgjengelig for mellomtrinnet. (Jeg har riktignok ikke talt nøyaktig, for som dere sier…vi bør jo slutte med det. Jf. http://www.abelia.no/article1063.html) Disse maskinene skal altså brukes av 5-7 trinn der hvert trinn har to parallellklasser. Det sier seg selv at det ikke blir mange minuttene med data som verktøy for hver elev i løpet av uken om alle skal ha den litt hver.

Min klasses to datatimer går MYE med til å reparere maskinene. Bakgrunnen for dette er ett rigid sikkerhetssystem i Sandnes kommune der alle maskiner må autentiseres på det trådløse nettverket før de i det hele tatt kan logge inn på maskinen og komme på det lokale nettverket.

Kommunen har selv målt de trådløse forholdene i klasserommet og kommet til at det ikke er tilstrekkelige forhold der for å holde 26 bærbare på Internett samtidig. Halvparten er anbefalt. De har tilbudt en løsning på dette…

Løsningen er å gå til innkjøp av minst en trådløs router til av en type som er spesiellt utvalgt av dem. Denne koster mye penger. Skolen jeg begynte å jobbe på i august er av en eller annen uforståelig grunn i solid underskudd i inneværende skoleår. Det sier seg selv at det da ikke ser lyst ut med tanke på å få orden på IKT-problemene.

Med godt over gjennomsnittelig interesse for IKT generelt, men også for IKT i bruk i utdanningen ser jeg klare løsninger for dette som jeg har havnet oppi. Problemet er at jeg «bare» er en vanlig lærer, og at IKT’en skal styres fra administrasjonen på kommunehuset.

Da jeg var i praksis under min lærerutdannelse satte jeg opp bærbare datamaskiner til en hel ungdomsskole. Disse hadde fulle privilegier. Jeg kan ikke se noen grunn til at de ikke skulle ha det. Vi var heller ikke «velsignet» med maktkåte IT-folk i noen kommune som styrte over oss, men kunne reparere verktøyene selv.

Dersom noe gikk galt med maskinene kunne jeg gjenopprette dem på under 3 minutter ved å putte i en cd. Nå bruker jeg MINST 10 minutt på å finne ut hva som feiler maskinene vi har på bruket.

Jeg har opprettet Gmail-kontoer til mine 26-elever. Disse brukes VELDIG aktivt i skolearbeidet fra min side. Dessverre blir bruken på skolen begrenset på grunn av de tidligere nevnte problemene. Men for å sitere en elev:

«det e konge me gmail.»

Å ha dokumentene som elevene skriver i «clouden» gjør at de også har tilgang til dem hjemmefra. Det gjør at jeg kan rette tekster med verdens største smidighet, og gi tilbakemelding til elevene så og si i realtime.

MEN de drømmer jeg eventuelt måtte ha om å bruke dette mer aktivt i skolehverdagen blir altså stoppet av to ting;

1. For lite maskiner.
2. ALT for rigid IKT-politikk fra skoleieren.

Å håpe på at det skal komme noe bedring ut av eventuelle Stortingsmeldinger synes for meg lite realistisk. Jeg har ikke tid til å vente på at byråkratiet skal «gjøre sitt». IKT-industrien venter heller ikke på det, men viktigst av alt: elevene har ikke tid til å vente på det!

I en artikkel [1] som omtaler det faktum at 20% av lærerne som uteksamineres i Skottland ikke finner seg jobb i skolen, er det nok flere grunner til nettopp dette. Men som Anthony Finn sier i den samme artikkelen:

«We are currently producing some of the most talented teachers we have seen in Scotland and it is important they get the opportunity to put their skills into practice and to contribute new ideas to the development of the profession.»

Det synes i Norge som at vi holder på med noe av det samme. Jeg føler i alle fall mer og mer på det at jeg kjemper mer mot systemet for å få til god læring enn jeg finner det forsvarlig og ønskelig. Og det er bare etter noen få måneder i yrket. Men jeg brenner allerede for yrket og ville syntes det var trist å måtte gi seg på grunn av inngrodd og bakstreversk lokalpolitikk.

Mine to tips for bedre (digital) læring i den Norske skolen;

- Opp med (kutt ut) de rigide sikkerhetssystemene
- Ned med elevtallet i klassene

mvh
Torger Åge Sinnes
www.dalstroka-innafor.net

[1] http://news.bbc.co.uk/1/hi/scotland/7775973.stm
Se forøvrig også: http://www.dalstroka-innafor.net/2008/11/27/porno-i-skulen/ og http://www.dalstroka-innafor.net/2008/12/10/kalla-at-broderfolket/

Attende til toppen